ar

Hurra for deg

som fyller ditt år, ja deg vil vi gratulere! Hipp hipp hurra for verdens mest fantastiske lille hund som blir 9 år idag! 

Tenk att det er 9 år siden meldingen om valpekullet tikket inn på sms. 9 år siden jeg fikk bekreftet att om 8 uker skulle jeg få min første cavalier. Disse 9 årene har flydd forbi, og jeg ønsker meg nå en pausknapp. Jeg vil ikke att lille frøkna mi skal bli eldre!

ar

For 8.5 år siden satt jeg på veterinærkontoret med Nova i armene. Tårene rant ned i den myke pelsen hennes, og jeg klemte rundt henne hakket for hardt. Liveredd for att vi måtte ta farvell. Hadde noen sagt att jeg kom til å kunne feire 9årsdagen hennes hadde jeg neppe trodd på dem. Og det hadde nok ikke veterinæren heller.

ar2Men nå sitter vi her. 9 år har gått og hun lever ett sundt og aktivt liv. Hun er sprek som en unghund, men rolig som en gammel dame. De fleste pøbelstreker har hun lagt fra seg – men hun glimter til med gamle trikser i  ny og ne. Hun henger fortsatt med på lange fjellturer og selvfølgelig på treninger.

ar8

Hun er grunnen til att jeg forelsket meg i rasen. Hun er grunnen til att jeg forelsket meg i triksetrening. Hun er og forblir once in a lifetime dog <3 Gratulerer med dagen Nova, måtte vi få mange flere år sammen!

shoot4

Til veterinæren med Nova og Penny

Så var det tid for vaksiner og den årlige helsesjekken for Nova og Penny. Jeg syntes den årlige sjekken er veldig nervepirrende. Har Nova sitt hjerte blitt værre? Har hun vann på lungene? Er det noe galt med Penny?

Jeg har veterinærskrekk. Helsehistorien på mine hunder er til å gråte over, og jeg er alltid liveredd for å få dårlige nyheter hos veterinæren.

shoot9

Penny:

Vaksinen: Flinke frøkna kunne ikke brydd seg mindre

Hjertet: Hørtes helt fint ut. Ikke noe bilyd, heldigvis

Undersøkelse: Tenner, ører, hale, analkjærtler og alt annet var i tipp topp stand.

Vekt: 4,6! Penny begynner å få mer muskler nå, og har derfor gått opp litt i vekt. Fortsatt veldig liten, og veldig spinkel, men begynner å legge seg bittelitt ut :)

shoot4

Nova:

Vaksinen: Tror ikke hun merket stikket…

Hjertet: Hun har fortsatt en liten bilyd, men den har heldigvis ikke blitt værre det siste året! Og ingenting er bedre enn det. Hun hadde heller ikke noe vann i lungene, så vi slipper å begynne på vanndrivende. Fordelen med en kald sommer er att det er godt for hjertet til Nova!

Lammelsen: Har heller ikke blitt værre. Tunga er litt skjev, men ellers ser hun veldig fin ut nå.

Undersøkelse: Litt tannstein, men ikke nødvendig med noe ingrep. Ørene så fine ut, analkjærtlene var fine, øynene var det ikke noe problemer med, og alt i alt er hun i veldig fin form for alderen! :)

Vekt: 8,1 – som jeg mistenkte hadde hun lagt på seg litt. Hun er langt langt ifra overvektig, men jeg liker dem tynne, så hun skal ned til 7,5 igjen!

skog19Så ingen dårlige nyheter denne gangen! Heldigvis. Overlykkelig for att hjertet til Nova holder seg stabilt, og att Penny fortsatt har ett sundt og sterkt hjerte :) Får håpe det holder seg slik i mange mange år.

 

ut1

Utstilling med junior og senior

Idag tok vi turen til Hamar for å stille Nova og Lexie hos NKK hadmark/oppland. 

sta

Nova har bare blitt stilt 2 ganger de siste 7 årene, og er langt ifra noen utstillingshund, men jeg syntes hun var superflink tiltross for lite/ingen trening! Hun fikk også ganske god kritikk, men bevegelsene i bakparten trekker ned veldig. Hun er som nevnt født med PL og har feil beinstilling og trange bevegelser. Hun fikk også litt kritikk for å være for glad å bære halen for høyt! Herlige livsglade frøkna :)

Lexie stilte for første gang i 6-9mnd klassen og gjorde det ganske så greit med tanken på hvor lite vi har trent. Hun hopper og spretter veldig mens vi går i sirkel og er ikke fan av tannvisningen. Men hun overfalte dommeren i glede, var ikke redd for bordet og stod ganske så greit. Og når hun ikke hoppet og spratt gikk hun ganske bra!

ut1

Novas kritikk og premiering:

snart 9 år gammel. Fin størrelse og modell. Blenheim. Fem. hode. Vakkre øyne. Snuteparti passer til hodet. God hals og nakke. Godt vinklet fremme. God brystkasse. God dybde og bredde. Godt kryss. Aning lavt ansat hale. Bærer halen litt høyt. Godt vinklet bak. Gode poter. Ønsker bedre mellomhender og haser. Kjempetrivlig tispe som beveger seg uanstrengt. Meget godt driv. Men litt løs i haer og albuer.

Premiering: 1-1-BIM-Best veteran

ut2

Lexies kritikk og premiering: 

6mnd. Fin størrelse og modell. Feminint hode med mørke fine øyne. Godt snutepart- God hale og nakke. Rygg av god lengde, men karper litt ved lenden ved bevegelse. Skal utvikles mer i brystkasse og forbryst- Har lett for å understelle seg bak. Vakker pels og farge. Halen bæres korrekt. Trivelig og velvist.

Premiering: 1-1 BIM valp

UT

sta8

Idag jubler vi!

Som mange vet så har Nova en Epilepsisykdom som heter Canine Epileptoid Cramping Syndrome, denne sykdommen har for vane å bli værre og værre for hvert år som går. 

sta8

Nova har ikke hatt stort mer enn 10 anfall iløp av sitt 8 år lange liv, halvparten av dem kom i 2013. Hun fikk derfor ganske dårlige prognoser i 2013. Anfallene i seg selv er ikke så farlige, men de kan gå utover hjertet, og Nova har bilyd på hjertet. Ikke minst kan anfallene oppfattes skremmende for hunden.

Man vet ikke så alt for mye om Canine Epileptoid Cramping Syndrome enda, så det er ikke lett å behandle eller jobbe med denne sykdommen, heldigvis kom vi i 2013 til en veterinær i Tyskland som kjente greit til sykdommen, og vi fikk mye informasjon og tips til hvordan vi kunne prøve å redusere anfallene.

th6

2014 kom og hun hadde ett anfall i mars. På eksamensdagen min. Nova satt på fanget mitt mens jeg prøvde å få med meg hva læreren sa. Plutselig ble øynene hennes store som tennisballer og det var som om hun sluttet å puste i noen sekunder. Før jeg rakk å reagere skjøt hun labbene uttover så pulten min flyttet seg flere cm. Alle muskler i hele kroppen hennes var stein harde. Jeg bar henne ut på gangen, og la hun på en liten hau av jakker. Anfallet var kraftig og ubehagelig for henne. Jeg har aldri i mitt liv følt meg så til de grader hjelpeløs og ubrukelig…

liten9

Jeg og samboer hadde sagt, att om anfallene fortsatte å utvikle seg til å bli lengre, kraftigere og hyppigere skulle hun få slippe i 2014. Jeg så for meg att jeg snart måtte si farvell til verdens mest fantastiske hund. Once in a lifetime dog.

Idag er det ett år og en uke siden dette anfallet. Og jeg kan nå juble og si: Nova har ikke hatt ett eneste anfall siden mars 2014! Jeg takker flinke veterinærer i Frankfurt for dette. Jeg har troen på att den kostholdsplanen og aktivitetsplanen jeg fikk fra dem har hjulpet Nova til å kunne leve ett helt år uten ett eneste anfall.

1058209-12-1326038257383

Hun her nå meldt på for videre research for denne sykdommen, og jeg håper att jeg, og andre fortvilede eiere snart kan få mer informasjon, slik att vi kan forstå den bedre, finne behandlingsmetoder som virker og kan tilrettelegge for å gi hundene ett godt og langt liv, tiltross for anfallene.

Og nå krysser vi fingrene for att hun holder seg anfallsfri i enda ett år! Somsagt har sykdommen det med å bli værre og værre for jo eldre hunden blir, og Nova fyller 9 år i år, så vi krysser det som krysses kan for att alderen ikke har noe å si når vi fortsetter med den samme kosthold og treningsplanen som vi har fulgt de siste årene.

sta6

Årets første strandtur

Sola skinner og jeg har skikkelig sommerfeeling for tiden! Og mens sola steiker ute kan man ikke bruke dagene innendørs, så idag tok jeg med meg Nova og Lexie på en liten strandtur! 

Det var Lexie sitt første møte med stranda, og det første hun gjorde var å hoppe ut i vannet – bokstavlig talt! For så å angre seg veldig på det hun gjorde, for vannet er nok hakket for kaldt enda. Selv badeglade Nova syntes det var alt for kaldt i vannet idag, så vi koste oss langs strandkanten isteden.

sta sta1 sta2 sta3 sta5 sta6 sta8 sta10 sta11

trening1

Dagens triksetrening – Video

Jeg burde nok trent til utstillingen, rally stevnene og Lp cupen som vi skal på denne måneden, men etter å ha vært på freestylekurs er jeg proppet med motivasjon, inspirasjon og ny kunnskap – så da frister det lite å trene på alt annet…

trening5

Det er ikke mer enn en liten uke siden vi var på triksekurs, så vi har ikke kommet i mål med noe av det vi lærte – men vi er på god vei med noen av triksene.

Sitte bamse: Begynner Penny å bli ganske god på. Balansen kommer seg, så nå må jeg bare fjerne hånda og «godbit regnet». Men med tanken på att hun ikke kunne sitte bamse overhode for 1 uke siden er jeg fornøyd!

Baklengst slalom: Jeg føler att denne begynner å løsne for Penny (og meg) selv om jeg ikke er helt sikker på hva jeg gjør så har vi klart å gå tre skritt bakover, med target. Så da går det vel riktig vei?

Snurre rundt meg: Lexie kan ta to runder, og er innimellom super flink (syntes hun selv) å setter seg i «på plass» etter en runde – DET er jo en rally øvelse som hun har lært, så egentlig er hun flink, bare flink på feil tidspunkt.

Hoppe over armene mine: Penny  får fortsatt belønning for hvert hopp, men bare det att hun hopper er fantastisk i mine øyne. Hun er ikke den mest sprettene hunden i verden, og syntes denne øvelsen er litt skummel, så jeg syntes hun er kjempeflink!

Og det tror jeg er de triksene vi har trent på etter kurset. Gleder meg til å ta fatt på alt det andre også, men får vel snart begynne å konsentrere meg om bronsjemerkeøvelsene også, så jeg når målet mitt om å bestå minst to øvelser! Små mål. få skuffelser!

Jeg filmet dagens triksetrening, og satt sammen en liten triksevideo:

 

 

ar2

Dyrlegebesøk

Det er lite som er værre enn å se att noe er galt med sin firbeintevenn. På lørdag hylte Nova når jeg løftet henne opp, hun har veldig høy smerteterskel, så jeg skjønte med en gang att noe var galt. 

ar2

Jeg satt hun ned å begynte å undersøke henne, og det tok ikke mange sekunder før jeg kjente en gigantisk kul fra skulderbladet og opp mot nakken. Den må ha vært på størrelse med en tennisball, om ikke større.

Jeg begynte å brette vekk pelsen for å se nærmere på kulen, men før jeg fikk jobbet meg inn til den sprakk den, og ut kom det væske, blod, infeksjon og gørr.

dar

Jeg ringte veterinæren som sa att jeg skulle tømme kulen på best mulig måte, barbere rundt såret å gi antibeotika som jeg hadde liggende, for så å ta hun med til veterinæren på mandag om såret ikke grodde fin av seg selv.

Og siden såret ikke grodde, og det fortsatt var infeksjon i det tok vi turen til veterinæren hvor hun fikk vasket såret, fikk antibeotika og smertestillende sprøyte  . Nå skal hun gå på smertestillende i 3 dager, og antibeotika i 7 dager. Heldigvis ser det ut som att det gror greit nå, og hun har ikke smerter – men skvetter til om vi kommer for nærme såret.

SOV

 

Men, vi gikk også ut med gode nyheter!! Nerveskaden hennes er ikke blitt værre, hjertet holder seg stabilt på en svak/middels bilyd og det var ikke noe vann i lungene! Hun har ikke gått på vanndrivende i hele vinter, så den siste nyheten var virkelig helt fantastisk! Vi håper vi kan holde oss borte fra vanndrivende også i sommer, men det får tiden vise.

la

Ut på tur i sola!

Endelig tittet sola frem. De siste ukene har det ikke gjort stort annet enn å snø, og tåka har ligget som ett tykt teppe over bygda. Så når vi våknet opp til solskinn idag var det ingen tvil om at vi måtte komme oss ut på en koselig liten tur. 

Lexie begynner å akseptere snøen nå. Den går ingensteder, og er ei heller farlig å gå på. Faktisk begynner den å bli litt kul. Man kan spise den. Rulle seg i den. Ake ned bakker. Sparke snø på søstrene sine. Grave frem pinner. Så nå som hun har oppdaget alt det morsomme snøen har å by på er det ikke lenger så ille å være ute.

cas1 cas5 cas2 cas12

la4 la la6

Walk

Bildeblogg

Nå har vinteren virkelig kommet for fult! Det er rundt 40cm snø ute og gradestokken viser 0 grader. Håper det holder seg slik en stund, jeg elsker vinteren – og det finnes lite som er vakrere enn hunder som koser seg i snøen! 

Aila brøyter seg igjennom snøen uten store problemer, Nova elsker snøen og syntes det godt kan komme dobbelt så mye, Penny vil flytte til Hawaii og lille Lexie syntes det er spennende, men det sier seg selv at 40cm snø er vanskelig når man selv bare er 15cm.

aili aili1 aili2 Walk walk1 walk3 walk5 walk6

snoo5

Årets siste tur

Før rakettene begynte å smelle tok jeg med meg Nova på en koselig tur i skogen. Nova setter virkelig pris på aleneturene med meg. Er noen av de andre med på tur er hun «storesøster Nova» som må passe på hvor de små er, passe på så de ikke faller å slår seg, stoppe om leken blir for hard osv. mens når hun er alene kan hun virkelig sette på det ekstra giret – og ikke bry seg om noe eller noen andre :) 

Jeg er sikker på at Nova hadde blitt den perfekte mor om hun hadde fått valper (noe hun selvfølgelig aldri har eller vil få!). Hun er så omsorgsfull at jeg blir rørt til tider <3 Men innimellom er det godt å bare være Nova. Ikke storesøster.

snoo snoo1 snoo2 snoo3 snoo4 snoo5 snoo6 snoo7 snoo8