Never too cold

Jeg glemmer aldri den dagen Nova tok sitt første bad. Hun var vel rundt 10 uker gammel, og nettopp fått mage og tarminfeksjon og begynte å bli ganske så tynn. Det var midten av Oktober og det var allerede begynt å bli veldig kaldt ute.

På den tiden trente jeg aktivt vannapport med tolleren min Amy, og vi trente året rundt. Denne oktoberdagen bestemte jeg meg for å slå to fluer i en smekk – vannapporttrening med Amy og miljøtrening med Nova.

Det var rundt 5-10 grader den dagen, så jeg pakket meg inn i varme klær og Nova fikk på et varmt og godt dekken.

Mens jeg trente vannapport med Amy bandt jeg Nova i et tre rett ved meg – men fokuset mitt var på Amy. Hun løp ut i vannet å hentet dummyen jeg hadde kastet ut, og avleverte den pent. Jeg kastet dummyen igjen, og ga Amy «hent» signalet. Idet Amy løp ut i vannet så jeg i sidesynet at en liten hvit dott var på vei ut i vannet. Nova. Hun hadde vridd seg ut av båndet, og jammen meg la hun ikke på svøm og svømte ut til storesøster Amy som sikker var 10 meter ut.

Jeg tenkte at det kalde vannet og bølgene sikkert kom til å skremme livet av henne, slik at hun aldri kom til å ta seg et bad igjen. Men så feil kan man ta. Hun blir helt gal når hun ser et sted hun kan ta et bad. Og ja, alt av vann skal hun bade i, om det så kun er en litt stor sølepytt. Og om det er gjørmebad eller sjøbad – det spiller ingenrolle. Og det å apportere ting, det er virkelig helt fantastisk. Gått i sin storesøsters fotspor :)

nov nov1 nov2 nov4 1058209-8-1373212328207 1058209-8-1373212770422