ra

Fullført RallyLydighetKurs

Da var vi ferdig med siste kurskveld i rallyLydighet hos hadeland hundeklubb. Du vet ikke hvor lite du faktisk kan før du har gått på kurs…Jeg har lest og studert skiltene, trent hjemme og tenkt att vi er nok så klare for et stevne, men herregud så mye jeg har gjort feil. 

cav3

Så det var godt å få gått ett kurs før vi skal debutere i April. Nå vet vi hva vi må trene veldig på før stevnet:

– Penny trenger å få genrealisert øvelser

– Hun må lære å gå lenger uten godbit.

– Vi må også å trene på dekk på forskjellige og kalde underlag. For frøken pøbel tror at å dekke når det er kaldt er slutten på livet..

ra

Jeg har jo trent Rally tidligere og gått kurs før, men det begynner å bli så mange år siden at det snart ikke telles lenger. Så det som overasket meg mest var hvor slitsomt RallyLydighet er. Og dette husker jeg at jeg tenkte for mange år siden også, når jeg gikk fra Lydighet til RallyLydighet. Rally er ekstremt slitsomt, så mye å holde styr på. Banen. Skiltene. Hunden. Segselv. Både jeg og Penny er helt kake etter å ha gått en bane tre ganger.

Penny mister fokuset fort, og jeg må virkelig jobbe for å få hun med meg. Og jobber ikke jeg godt nok detter nesa ned, lina blir stram og vi bruker tid på å hente oss inn igjen.  Det har vel vært min største utfordring på kurset.

ra1

Siste kurskveld hadde vi en mini «konkurranse». Bare for å se hvor lang tid vi brukte og for å få en liten «sniktitt» på hvordan en ekte konkurranse ville vært. På tidligere treninger tror jeg ikke vi har gått en bane uten å få disk, så jeg hadde ikke troa.

Men jammen meg gikk hun ikke sin beste runde, og hadde det vært offesiel konkurranse ville hun fått direkte opprykk til klasse to! :) Flinke jenta!

Men mens vi var i ringen syntes jeg alt gikk dårlig. Vi brukte lang tid, hun gikk dårlig fot, jeg brukte noen kommandoord når jeg ikke skulle og hun vimset veldig. Så en av de viktigste tingene jeg lærte var kanskje å ha troa på Penny. Hun kan jobbe bra, når jeg jobber bra med henne!