11037771_594290254049252_719225596733329215_n

Hvordan takle konkurransenerver?

Konkurranser. Bare ordet får hjertet mitt til å hoppe over ett slag. Nervene mine var på ett tidspunkt så ille att jeg mistet treningsgleden, og måtte slutte å konkurrere. I år har jeg etter noen års pause kommet meg tilbake i ringen, og jobber mot å bli kvitt nervene helt! 

10866954_637163746427158_379211237_n

Jeg er langt ifra kvitt konkurransenervene mine, men jeg føler att jeg er på riktig vei! Jeg kan nå melde meg på stevner og glede meg til dem. Joda, jeg er ett nervevrak på stevnedagen, men sist stevne var jeg ikke nervøs når jeg gikk inn i ringen, og det er virkelig fremgang!!

Hva jeg gjør:

  • Setter små mål. Jeg setter minimål før hvert stevne. Har vi trent mye på dekk, ja da blir en fin dekk målet.
  • God følelsen, ikke resultatet. Jeg har grått etter stevner, følt att alt vi gjorde var totalt fiasko, og mistet treningsgleden totalt. Nå prøver jeg å tenke på det vi klarte, og følger jeg punkt nummer en er det lett å finne ting som gikk bra!
  • Syng. Dette tipset overhørte jeg på ett stevne, og det virker! Jeg finner noen sanger jeg liker, og gjerne som er beroligende og motiverende. Og når nervene tar overhånd synger jeg disse i hodet. Synging er beroligende, og man får ikke tenkt negative tanker mens en sang surrer i hodet!
  • Ikke sammenlign. Jeg og Penny er ikke noen av de andre ekvipasjene. Vi har våre mål og våre utfordringer!
  • Ikke tenk negativt.   Ting som «hva om» eller «tenk om» finnes ikke lenger, og såfort negativiteten begynner å surre går jeg tilbake til punkt nummer 3!
  • Mengdetrening. Inn i ringen så ofte som mulig!
  • Trening. Tren mens folk stirrer og noen kommanderer.

st1

Konkurransenervene mine var på ett tidspunkt så ille att jeg uker før stevnet lå over toalettet å spøy. Tårene trillet, jeg skalv og jeg var dårlig opp til en månede før ett stevne. Jeg har også presistert å kræsje i dommeren under lineføring, og snublet i ringbåndet under fellesdekken. Knærne sviktet meg engang, og jeg datt sammen på banen. Jeg må ha blitt minnet på å puste slik att jeg ikke skulle svime av, og jeg har ved flere anledninger ikke møtt opp til stevnet pga. nerver…Ja, jeg har tilogmed dratt på ett stevne, for så å stivne til å ikke gå inn i ringen når startnummeret mitt ble lest opp.

1058209-12-1326038257383

Det finnes ingen fasit på når man bør starte, men for meg har det hjulpet å starte med en hund som ikke er 100% klar. Hvorfor? Min tidligere konkurransehund var superflink. Hun var rett og slett rå! Noe som gjorde att jeg, og andre forventet att vi presisterte bra i ringen. Og når ting ikke gikk som jeg håpet ble jeg skuffet. Kjempeskuffet. Og jo mer vi feilet i ringen, og værre ble nervene. Jeg mistet treningsgleden, og nervene vokste for hvert eneste stevne. Derfor gjorde jeg det stikk motsatte med Penny, vi startet før vi var klare. Om jeg ikke forventer att vi skal gjøre det perfekt har jeg ei heller det presset på meg, eller henne.

10743697_525277197617225_1559596965_n

Vi fokuserer på å ha det gøy i ringen! Jeg tenker mer på godfølelsen enn resultatet vi drar hjem med. Om halen hennes går i ett sett og jeg sitter med en smil når vi er ute av ringen – da spiller det ingen rolle om vi disket eller fikk full pott! Opprykk kommer etterhvert, enn så lenge fokuserer vi på godfølelse, sammarbeid og ikke minst å ha det gøy!

Har du noen råd og tips mot konkurransenerver? 

 

  1. Flott innlegg, og jeg kjenner meg så igjen. Det er som å lese om meg selv. Og det er jommen ikke bare enkelt å være perfeksjonist, og ha nerver. Men jeg jobber med det. Lykke til videre, virker som det går kjempebra for deg.

    • Konkurransenerver er ikke noe gøy, og ikke så lett å bli kvitt =/ Håper du finner noe som funker for deg! :)

  2. Jeg lærte mye av boken til Niina Svartberg «Lyckas på tävling», Morten Egtvedt har også noen gode artikler om akkurat dette i canis bladet :)

    Det hjelper også å tenke at alle som er der den dagen har sin egen jobb og konsentrere seg om og kanskje være nervøs for, dommeren, ringsekretæren, de andre ekvipasjene. Man blir litt selvsentrert når man har konkurransenerver og føler at alle følger med på deg ;) Jeg synes også det hjelper å sette egne mål, istedet for typiske mål som å få bare 9 eller 10, få 1.premie eller 1.plass. Det er mål du ikke kan påvirke selv siden det er avhenging av dommeren og de andre ekvipasjene. Jeg prøver å bare sette mål som jeg kan gjøre noe med, som å gjennomføre alle momentrutinene, være en trygg fører for min hund og gjøre at hun får en god opplevelse :)

    • Har lest boken, og den er veldig bra! Mange gode tips å få med seg derfra. Å få full pott på ett stevne tror jeg aldri jeg kommer til å ha som mål, men å kunne gå inn i ringen uten nerver, og ut med en følelse av att vi gjorde det bra, det er målet :) Jeg setter minimål foran hvert stevne, kanskje litt for små ifølge noen, men jo mindre mål man har jo enklere er det å lykkes. Feks. skal vi på stevne til helga, og målet mitt er ikke å få 1 premiering og/eller en rosett med meg hjem, nei, jeg har tre mål for dagen: Jeg skal ikke stresse i ringen, vi skal ha greie vendinger og vi skal klare bliøvelsene :)