lex3

Utfordringer før debuten

Hvor blir dagene av? Jeg føler att jeg knapt rekker å stå opp før det igjen er kveld og tid for å finne senga. Dagene går virkelig i ett. Men vi lever altså, selv om bloggen ikke blir så ofte oppdatert! 

lex3

Siden sist har lille Lexie blitt 9 måneder. Hipp hipp hurra for henne! Endelig stort nok til å kunne vinke farvell til valpeshow og si hello til konkurranselivet.Hun er ikke helt klar for å debutere enda, men jeg tenker att vi kaster oss inn i det i oktober. Det værste som kan skje er jo att vi disker. Noe jeg tror vi gjør, men jeg tenker det er en fin og myk start på konkurranselivet ved å starte på hjemmebane.

Lexie er så treningsglad og har en sånn iver att i teorien burde hun kanskje være lettere å trene enn de to andre jeg har, men jeg og Lexie sliter litt med å være på samme bølgeliengde under rally-treninger. Hun er på en måte så utrolig tøff – hun bryr seg ikke noe om om hun stanger i en kjegle, blir tråkket på, snubbler eller om noe som helst bråk rundt henne, hun lar seg ikke distrahere! Men på den andre siden er hun utrolig myk. Om jeg avslutter en øvelse pga feil detter halen ned, ørene går bakover og treningsiveren forsvinner – det er som om å gjøre feil er det værste som kan skje henne.

lex2

Hun leser meg som en åpen bok, og hun blir usikker om kroppsspråket mitt tyder på att vi ikke fikk til det vi skulle. Dette blir kanskje vår største prøvelse når vi skal inn i ringen for første gang – for hvem har vel samme kroppsspråk på trening som på konkurranse?

Men vi trener og trener. Jeg har begynt å filme oss mer, så jeg kan se hva jeg gjør feil for å gi Lexie denne følelsen – og for att jeg får ett annet kroppsspråk så fort kameraet kommer på. Jeg prøver også å ha forskjellige språk mens vi trener, og  ikke minst trene på nye steder hvor det er mennesker. Jeg vet vi kommer i mål til slutt, ting tar bare litt tid ♥